T LEFT

Leita

T RIGHT

Nær fingu vit eplini?

 

Orsakað av at nevnt varð í Útvarpi Føroya eftir hetlendara, ið vitjaði Føroyar, at amtmaður Pløjen 1839 hevði ført eplir til Føroya úr Hetlandi, og at tá lærdu føroyingar at velta eplir, so skal eg loyva mær at rætta hetta eitt sindur.

Føroyingar vita at Pløjen var teimum ein góður maður, menn innført eplini higar og lært føroyingar at velta tey, man hann ikki hava. Hetlandsferð Pløjens varð ætlað at gagna Føroyum, so sum hon eisini gjørdi, í tí at teir menn, ið við honum vóru, lærdu at brúka línu og at flekja og salta fisk eins væl sum hetlendarar gjørdu.

Gamli flekingarmátin hjá Føroyingum var at bróta fiskaryggin í staðin fyri at høgga hann av, og gav hetta ljótari fisk. Gamli mátin var eisini seinførari.

Ein høvuðsætlan við Pløjens hetlandsferð var at síggja eina maskinu, ið ein skoti hevði gjørt at gera torv við. Tað við siga kroysta torvið, so tað næstan var turt. Hetta var honum eitt vónbrot, tí maskinan dugdi lítið og arbeiddi sera seint.

Av amboðum, hann hevði aftur við sær, kunnu nevnast “pinnagrevið” og hetlendskur akurknívur. Onkur av hesum knívum er helst til enn.

Hann skuldi keypa 200 tunnur av seteplum, men tað gekk ikki væl hjá honum at fáa skip at føra tey til Føroya, hann fekk tó við nógv stríð. At hann skuldu hava so nógv eplir, var tí at tá vistu menn longu, at tey kundu vaksa her.

N. Andersen sigur: 1686 var det lykkedes Fogden at få vidner på, at Anne, H. Greges Vardes Hustru i Kollefjord, havde handlet om Bord på et hollandsk Skib, der lå Vestmanhavn, o.s.fr. Samme År var Fru Anne 3de Gang om Bord hos 4 fremmede Handlende, so lå på Ejde Flav, og engang ved Haldersvig, hvor hun ligeledes købte Tobak samt Brendevin, Klæde, Læred og æbler (jordæbler) og hvergang hun var om Bord havde hun en sæk Hoser med sig til 10 Gyldenss Verdi”

Hetta skal vera fyrstu ferð eplir eru nevnd í skrift her á landi. So tíðliga hava tey kent eplir her, og vitað at tey vóru etandi. Um  hetta hevði verið ókend vara, so mundi okkurt verið nevnt um tað.

Vit kunnu gita, at onkur  hevur roynt at seta eplir niður, tá tey vóru kend við hesa grøði, men vit vita tað ikki.

Í festibrævinum hjá Hanusi bónda í Kirkjubø frá 11. juli 1778 stendur: “ifølge General-Told-Kammerets nådeige Ordres af 9. April stedes Adgang under følgende Vilkår mod at han efter ydersle Mulighed lægger sig efter og bringer i Brug de nyeste Austaller til Jorddyrkningens Fremme, især opelsker Putater, som vides vel at gro (Uår undtagne) på Garden Kirkeby” Hetta sigur týðuliga, at tá hava menn verið vitandi um, at eplir kundu vaksa í Føroyum, men tað galt um at royna meira við hesi grøði.

Í Kongsbóndabókini sigur A. Degn so frá: “I 1797 ansøgte Kommandant Kühn Rentekammeret om, at et østen for Skansen liggende Stykke Jord på ca. 3 Tdr. Land måtte overlades Garnisonen (37 mand) til Kartoffelavl.”

Hetta varð játtað 27. apríl 1799 av Rentukamarnum. “I Trøen, som allerede samme Sommer var indhegnet, og af hvilket hver Mand af Garnisonen havde fået tildelt ca. 1220 Al2 blev der lagt ca. 10 Td. Kartofler og så lidt Roer. Det første Års Kartoffelhøst gav kun et Udbytte, der var lige stort som Udsæden, men Sommeren var kold og fugtig, og deruden var Kartoflerne som blev lagt straks efter Ankomsten til Thorshavn d. 4. Juni, kun dårligt udspirede. Det følgende År avledes af 14 Td. Udsæd 80 Td. Kartofler og desuden 11/4 Td. Byg og 22½ Td. Roer. Hetta má sigast, hevur verið góð frukt. At Pløjen, við tí hugi hann hevði fyri framburði, hevur viljað hjálpt monnum at fáa góða set og harvið sum mest burtur úr sínum arbeiði, er eyðvitað. Hann hevur sjálvandi vitað um, at slík velting gav gott úrslit, um rætt var atborið.

Statskonsulentur K. Hansen sigur: “Nær eplini, ið høvdu heimstað sítt í Suðurameriku, eru komin til Europa, kann helst ikki sigast við vissu. Vanliga verður sagt, at W. Raleigh førdi eplini til Onglands 1584.”

Týskland og Eysturríki skulu hava fingið tey 1588. Í Italiu eru eplini nevnd á fyrsta sinni 1480. Til Fraklands komu tey um ár 1600.

Til Danmarkar komu eplini fyrstu ferð við Hugenottunum í Fredericia 1719, men vóru ikki komin til vanligt brúk og velting fyrr enn 1750-66. 1766 skrivaði presturin J. K. Trojel bók, “Om Kartoflers Avl og Brug”. Eintøk av hesari bók vórðu ókeypis býtt út í Danmark, Noregi og Íslandi.

“Til Sviaríkis komu eplini 1725, og til Noregs 1750.” Eftir hesum at døma eru eplini komin til Føroya ikki langt eftir, at tey eru komin í brúk aðrastaðni í Europa.

Hvussu føroyingar hava tikið við hesi grøði, skal einki sigast um her, tað er nakað sama søga, sum var í øðrum londum, at afturhaldið í fólkinum reisti seg móti framburði. Hetta hoyrir menniskjuni til.

 

Jóannes Dalsgaard.

 



Sniðgivið og forritað hevur KREA
KREA
Mjólkavirkið Búnaðarmanna